Spillerutvikling i utlandet

Overskrifter ble skapt da vi starter lokal norsk spillerutvikling avdeling i Elfenbenskysten.

I 2007 reiste undertegnede ned til Elfenbenskysten på jakt etter spiller juveler som kunne nå det internasjonale markedet.

Det hører med til historien at vi da jobbet for en klubb i England. Vårt primær oppdrag var i utgangspunktet å speide på norske talenter, men da som i dag, fant vi få eller ingen norske spillere som var gode nok til å spille i premier league.

FFK og Stabæk ble invitert ned i samarbeid med noen norske agenter som senere resulterte i et eget selskap. (Undertegnede forlot selskapet i 2012 og etablerte ZFC.)

Vel fremme så vi mange talentfulle spillere med god fysikk, men mest av alt så vi svært sultne og disiplinerte spillere som var villige til å legge ned hva som trengtes for å bli utvalgt. Og sistnevnte var nok den største forskjellen mellom de norske og spillerne der.

Vi kom raskt frem til at her måtte vi etablere eget spillerutvikling opplegg. Og vips så var man i gang med eget akademi som skulle tuftes på norske spillerutvikling ideer og struktur. Akademiet skulle være en forlenget arm av klubben i Norge med spillere født mellom 13-18 år som etterhvert skulle selges videre til større klubber internasjonalt.

Etter en tid så man behovet for bedre matching av akademi spillerne og inngikk da er samarbeid med en topp klubb i landet ved navn Stella Club FC hvor undertegnede ble ansatt som hovedtrener.

Stabæk viste størst interesse for prosjektet og det ble inngått samarbeid om å utvikle kommende Stabæk spillere i Elfenbenskysten.

Konseptet var slik at fom fylte 15-år og frem til de ble 18 skulle de utvikles i Elfenbenskysten samt være i Stabæk 3 mnd i året i overnevnte periode.

Året de fylte 18 skulle de konkurrere på lik linje med de norske spillerne om å få A-kontrakt i Stabæk.

Stabæk valgte seg ut 3 spillere til prosjektet som alle fikk kontrakt i 2011-2012 sesongen; Frank Boly(spiss), Mande Sayouba(Keeper) og Luc Kassi(midtbane)

I ettertid har man reflektert over hvorfor alle de 3 utvalgte fikk kontrakt når vi vet at de kun var 3 mnd i året i klubben. De måtte lære seg ny kultur, nytt språk, få nye venner, intet sosialt nettverk osv osv. Ja alt så vanskeligere ut for ivorianerne. Hvorfor ble de 3 likevel valgt fremfor de lokale Stabæk spillerne?

Er det noe galt med vår utviklings modell? Er ikke norske spillere like talentfulle? Har vi for dårlige trenere? For dårlige speidere? Har vi ikke gode nok fasiliteter og organisasjon rundt spillerne? Hva er grunnen til at ZFC produktet Kessie Frank Yannick(i rødt på bilde under) som undertegnede fant boende i et skur i Abidjan, signerer for AC Milan for 28 mill Euro? Og det hører med til historien at Stabæk IKKE syntes Kessie var god nok.

Svaret lar vi du komme med...

Men en ting tørr jeg påstå, flere norske klubber bør vurdere å ha egen spillerutvikling avdeling i utlandet. Bare tenk hva FFK gikk glipp av! Salget av Frank Boly til Kina reddet Stabæk fra konkurs. Luc Kassi jubilerte for Stabæk med sin 100 kamp i går. Sayouba er ivoriansk landslags keeper og neste salgsobjekt. Det samme er Luc Kassi...

Fortsatt god sommer og god spiller-jakt på fremtidens juveler.

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

ZFC

ZFC

48, Råde

Kategorier

Arkiv

hits