Kan vi ha monopol på grunnverdiene i barnefotball?

Er redd vi mister noen på veien dersom vi påberoper oss retten til å inneha monopol på grunnverdier i barnefotballen...

Som 'fotballelskere' er det viktig at vi jobber med og for rekruttering til sporten vår.

NFF bygger på grunnverdier som; 'flest mulig, best mulig, lengst mulig', som er flotte og riktige verdier mener jeg.

Tror vi er bra på å beholde utøverne lengst mulig, gode på organisering og struktur. Men har vi noe å gå på i forhold til grunnverdiene; 'best mulig og flest mulig?'

Konkurransen om barna er større enn noen gang. Barna nærmest bader i gode aktivitetstilbud og med foreldre som gode pådrivere og viktige aktører når barna skal velge aktivitet, er det viktig at vi fremstiller sporten vår i fotballens ånd; 'fotball er for alle!'

Foreldre i dag er oppdatert på hvilke tilbud som gjelder for barna sine. De er også blitt mer bevisste på hva de har krav på som medlemmer.

Vi har heldigvis mange supre ildsjeler i fotballen som uselvisk gir seg til sporten vår. Men vi ser også en økende trend spesielt blant foreldre som i større grad enn før er opptatt av tilbudet som gis og at tilbudet er tilpasset deres barn. Samfunns normen krever nå at det skal legges tilrette individuelt. Og her kommer verdispørsmålene inn.

Verdier som omhandler holdning og oppførsel er vel og bra men det er når vi knytter disse opp mot fotball faget vi bør være forsiktige slik at vi ikke ekskluderer. Dette kan fort oppfattes som at man må inneha gitte verdier for å spille fotball og da er jeg redd vi mister noen på veien. Og dette kan i ytterste konsekvens gå utover grunnverdiene; 'flest mulig og best mulig'....

Ingen bør ha monopol på verdier i fotballen. Vår elskede sport er til for alle og vår jobb er å tilpasse individuelt så godt det går. Og etter mitt skjønn burde vært en av grunnverdiene...

Sportsplaner som utvikler egen identitet

Fler og fler klubber børster nå støvet av gamle 'sportsplaner' og setter igjen spillerutvikling på dagsorden med god hjelp fra NFF og Toppfotballsenteret med påtrykk fra UEFA/FIFA (akademi programmet) mfl. Og de mest ivrige klubbene ansetter trenereveiledere og spillerutviklere som skal bistå i arbeidet. Det gis i tillegg økonomisk støtte fra TFS til ansettelse av slike Trenerveiledere/utviklere. Toppklubbene går igjennom kvalifisering for å oppnå UEFA/FIFA akademi status, mens andre velger egne veier.

Mitt i alt dette spør jeg meg selv om disse 'sportsplanene' og fagplanene som lages, skaper disse klubb-identitet?

Det er en kjensgjerning at vi i Norge ser til utlandet når det gjelder trenerutvikling, toppspillerutvikling og klubbutvikling. Dog må vi spørre oss selv. Er disse fagplanene og strukturene direkte overførbare til norske klubber? Eller kopierer vi pga mangel på egen evne til å produsere?

I Europa er det de store klubbene som setter standarden for god spiller, trener og klubb utvikling. UEFA og FIFA og andre forbund er direkte inspirert av de samme klubbene. Men det vi ikke må glemme her er at disse klubbene lager fagplaner og strukturer som skal produsere og uttrykke egen klubb-identitet og dermed tilpasset klubbenes eget ønske om hva de ønsker å produsere og uttrykke. Mitt poeng her er at vi ikke kan kopierer ukritisk alt disse klubbene foretar seg, da vil vi alltid ligge et knepp etter. I mitt hode trenger vi ikke flere kopier. Vi trenger egne uttrykk med egen identitet. Klubber som tørr å utvikle 'egne' spillere, spillere som uttrykker klubbens identitet som i fellesskap utvikler en norsk identitet. (Ref. Drillo.)

RBK og LSK setter dette på dagsorden gjennom å ansette trenere som uttrykker klubbens identitet, men er dette nok? Eksempelvis; RBK følger den hollandske modellen for spillerutvikling. Er den hollandske modellen det RBK ønsker å uttrykke?

VIF og 08 er i ferd med å utvikle egen identitet gjennom å gjennomføre fagplanene fra A til Å, fra barn til senior. Samhold mellom trenerne internt hvor A lagstreneren er svært opptatt av og direkte involvert i hva og hvordan klubben utvikler de unge spillerne. Hvor klubbstyrene ansetter trenere, spillerutviklere og trenerveiledere på langtidskontrakter osv.

Føler vi for ofte kopierer i mangel på egen evne til å produsere. Det oppleves som at vi ikke har tillit til egen utviklingsplan og trenere. Vi ansetter heller store trenernavn fremfor å velge egne klubbtrenere. Vi stiller få eller ingen krav til disse trenerne om å benytte egenutviklede spillere og lar de ukritisk velge formasjon og lagstruktur i jakten på å oppnå kortsiktige resultat-mål. For meg må dagens topp trenere evne å legge formasjon og uttrykk etter klubbens utviklingsplan og de spillerne man har til rådighet. Og ikke komme inn fra høyre og snu opp ned på alt som er produsert. Her mener jeg bestemt at klubbene må bli tøffere!

Om vi tar det såkalte identitets endringen vi skulle gjennom fra Drillo fotball til Høgmo fotball. Fra å spille på det vi kunne til å kopiere Barca. Vi ser det samme i vårt forbund som vi ser i våre klubber. Ingen eller liten tillit til egne evner. Å denne mangelen på tillit synes jeg vi ser i våre antatt beste spillere også. I avgjørende faser av spillet faller de igjennom og ender derfor opp i tysk og engelsk 2 div akkurat som vårt landslag (FIFA ranking = 87). Vi skrotet Drillo tilnærmingen til fordel for Høgmo. Nå skroter vi Høgmo modellen for å følge Lagerbæk stilen. Vi kan ikke fortsette slik!

Nei nå må hver og en klubb tørre å utvikle egen identitet! Det samme må forbundet!

Fortsatt god sommer

Spillerutvikling i utlandet

Overskrifter ble skapt da vi starter lokal norsk spillerutvikling avdeling i Elfenbenskysten.

I 2007 reiste undertegnede ned til Elfenbenskysten på jakt etter spiller juveler som kunne nå det internasjonale markedet.

Det hører med til historien at vi da jobbet for en klubb i England. Vårt primær oppdrag var i utgangspunktet å speide på norske talenter, men da som i dag, fant vi få eller ingen norske spillere som var gode nok til å spille i premier league.

FFK og Stabæk ble invitert ned i samarbeid med noen norske agenter som senere resulterte i et eget selskap. (Undertegnede forlot selskapet i 2012 og etablerte ZFC.)

Vel fremme så vi mange talentfulle spillere med god fysikk, men mest av alt så vi svært sultne og disiplinerte spillere som var villige til å legge ned hva som trengtes for å bli utvalgt. Og sistnevnte var nok den største forskjellen mellom de norske og spillerne der.

Vi kom raskt frem til at her måtte vi etablere eget spillerutvikling opplegg. Og vips så var man i gang med eget akademi som skulle tuftes på norske spillerutvikling ideer og struktur. Akademiet skulle være en forlenget arm av klubben i Norge med spillere født mellom 13-18 år som etterhvert skulle selges videre til større klubber internasjonalt.

Etter en tid så man behovet for bedre matching av akademi spillerne og inngikk da er samarbeid med en topp klubb i landet ved navn Stella Club FC hvor undertegnede ble ansatt som hovedtrener.

Stabæk viste størst interesse for prosjektet og det ble inngått samarbeid om å utvikle kommende Stabæk spillere i Elfenbenskysten.

Konseptet var slik at fom fylte 15-år og frem til de ble 18 skulle de utvikles i Elfenbenskysten samt være i Stabæk 3 mnd i året i overnevnte periode.

Året de fylte 18 skulle de konkurrere på lik linje med de norske spillerne om å få A-kontrakt i Stabæk.

Stabæk valgte seg ut 3 spillere til prosjektet som alle fikk kontrakt i 2011-2012 sesongen; Frank Boly(spiss), Mande Sayouba(Keeper) og Luc Kassi(midtbane)

I ettertid har man reflektert over hvorfor alle de 3 utvalgte fikk kontrakt når vi vet at de kun var 3 mnd i året i klubben. De måtte lære seg ny kultur, nytt språk, få nye venner, intet sosialt nettverk osv osv. Ja alt så vanskeligere ut for ivorianerne. Hvorfor ble de 3 likevel valgt fremfor de lokale Stabæk spillerne?

Er det noe galt med vår utviklings modell? Er ikke norske spillere like talentfulle? Har vi for dårlige trenere? Har vi ikke gode nok fasiliteter og organisasjon rundt spillerne? Hva er grunnen til at ZFC produktet Kessie Frank Yannick(i rødt på bilde under) som undertegnede fant boende i et skur i Abidjan, signerer for AC Milan for 28 mill Euro?

Svaret lar vi du komme med...

Men en ting tørr jeg påstå, flere norske klubber bør vurdere å ha egen spillerutvikling avdeling i utlandet. Bare tenk hva FFK gikk glipp av! Salget av Frank Boly til Kina reddet Stabæk fra konkurs. Luc Kassi jubilerte for Stabæk med sin 100 kamp i går. Sayouba er ivoriansk landslags keeper og neste salgsobjekt. Det samme er Luc Kassi...

Fortsatt god sommer og god spiller-jakt på fremtidens juveler.

Talentspeiderne har i oppgave å finne gode spillere. Bedre enn de man har...

Som 'speider' selv gjennom en årrekke har alltid den viktigste oppgaven for klubbene jeg har hatt speider oppdrag for vært å hente 'nye' spillere til klubben. Man ble ansatt nettopp på dette grunnlaget. Og de man hentet skulle helst være utlendinger da klubbene selv hadde kontroll på hjemme-markedet. Kriteria-2 var at de som ble hentet måtte være bedre enn de man hadde fra før.

I ettertid har man spurt seg selv om hvorfor man må hente fra utlandet når de hadde kontroll på hjemme-markedet?

Tydeligvis var klubbene klare på at de man hadde i egen klubb eller i hjemme-markedet ikke var gode nok?

Er det da slik at man ikke har tro på egen evne til å produsere spillere?

Er det da korrekt at norske spillere ikke er attraktive nok og ikke gode nok for egen klubb og det internasjonale markedet? Eller?

Personlig er jeg helt enige med klubbene her. Og at man skal hente bedre spillere enn de man har. Spillere som hever nivå i treninger og matcher. Vinnertyper som gir alt for klubben og for å vinne osv osv.

Men samtidig er dette en erkjennelse om at vi er for dårlige til å produsere selv.

Og dette er bekymringsfullt!

Speiderne blir sjeldent spurt om å 'speide' i egen klubb. Tørr å påstå at dersom 'speiderne' blir brukt mer i egen klubb og i hjemme-markedet så ville man i større grad blitt dyktigere til å produsere egne spillere til det norske og internasjonale markedet. Speiderne kjenner det internasjonale nivået og kan bidra til å sette kriteriene for spillerutviklingen.

Om man ser til internasjonale toppklubber ser man at speidingen foregår på en helt annen måte enn hva som er tilfelle i Norge. Barcelona er vel det beste eksempelet. Johan Cruyff modellen var å bygge spillere selv. De som skulle hentes skulle komme inn så tidlig som mulig slik at de kunne produsere de selv. Barca trenerne var speiderne!

I dag ser vi RBK og Sarp 08 bruker mye av samme taktikk. De ansetter svært gode trenere i speider rollen. Ref Hallvar Thoresen i RBK og Thomas Berntsen i 08. Hallvar Thoresen er ansvarlig for treningsopplegget for de unge i RBK. Thomas Berntsen er tett på i 08.

Mitt poeng her er at flere klubber igjen bør se på egen utviklingsmodell og ressursbruk. Være ydmyke og reelle, igjen sette spillerutvikling på dagsorden. Spillerutvikling som produserer spillere for det internasjonale markedet.

Og min påstand er at speiderne kan benyttes til mer enn å 'hente bedre spillere enn de man har'...

God sommer og god spillerjakt

Hva bør norske klubber prioritere? Norske eller utenlandske spillere?

Har det blitt slik i norsk fotball at toppklubbene er avhengig av utenlandske spillere for å overleve økonomisk?

Ref. Stabæk som var teknisk konkurs, men ble reddet gjennom å selge Frank Boli til Kina.

Lillestrøm det samme. Har overlevd på salg av afrikanere.

Sarpsborg 08 har bygd seg opp som klubb gjennom salg av utenlandske spillere om man ser bort i fra Moi.

Molde det samme.

RBK er vel klubben som har bygd seg opp gjennom salg av norske spillere, men det er mange år siden nå. De siste årene har RBK hentet fler og fler utenlandske spillere.

I flere år har RBK fulltidsansatt de beste speiderne for nettopp å hente utenlandske spillere til klubben. Ref. Afrika ekspert Stig Torbjørnsen som ble etterfulgt av NFF s egen Hallvar Thoresen med fortid i Holland og Afrika.

Molde fulltidsansatte Jon Vik tidligere agent Jim Solbakkens høyre hånd.

08 bygger oppunder samme modell. Sportssjef Thomas Berntsen er den som ser flest kamper og spillere av alle pt.

Hvorfor er det slik?

Hva har skjedd på veien her? Har norske klubber blitt dårligere til å utvikle egne spillere?

Eller har de sett det utenlandske klubber har sett; at de utenlandske spillerne er bede enn de norske? Og har høyere ROI (Rreturn On Investment).

Dette er jo ikke noe nytt fenomen i seg selv om man ser til internasjonale toppklubber.

Ref. Premier league. Ikke mange engelskmenn i de beste klubbene der lengre.

Et unntak er vel Frankrike som produserer topp internasjonale spillere selv. Frankrike er også landet med flest spillere i de største ligaene i Europa.

Må jo si jeg forstår RBK, Molde, LSK, 08 mfl. at de må hente utenlandske spillere når man vet hvilke fordeler dette gir.

Norske klubber vet at dersom de treffer på speidingen av utenlandske spillere, har de et klart fortrinn fremfor andre norske klubber. De vet at spillerne de henter gir klingende mynt i kassa, de hever nivået på treningene, de bringer inn vinnerkultur, setter farge på miljøet, tiltrekker seg internasjonal oppmerksomhet fra toppklubber osv. osv.

I dag har NFF regler for hvor mange utlendinger man kan ha i troppen i frykt for at norske klubber kun skulle hente utenlandske spillere!

Så hva bør norske klubber prioritere? Norske eller utenlandske spillere?

Jeg bare spør....

Hvorfor er ikke norske spillere like attraktive for utenlandske klubber lengre?



Har lurt på hvorfor norske klubber nå til dags får så lite betalt for sine norske spillere? 
Før solgte man spillere til utlandet for titalls millioner. Carew gikk vel for rundt 80 mill fra RBK til Valencia. Hvor mye fikk de for Søderlund nå? 
Har vi dårligere spillere nå?
Det er oftest utlendinger som selges for gode penger nå til dags.  Hva er grunnen til det?

Hvorfor er de norske spillerne mindre attraktive nå enn tidligere?

Med blikk på Norsk fotball - Spillerutvikling og integrering!


 

ZFC er en blogg der vi ønsker å rette fokuset inn mot spillerlogistikk i norsk fotball, og hvilken betydning den har i klubbene i dag.  Gjennom mange år har ZFC sett dette fra innsiden og ønsker med denne bloggen og dele disse erfaringer.

ZFC ønsker å bidra til at det legges til rette for at klubbene får en god kontinuitet i både spillerutvikling, spillerintegrering og logistikk.

Vi håper også siden kan bidra til gode og åpne diskusjoner rundt Norsk fotball, sett med både norske og internasjonale øyne. ⚽️

Dette er bare en forsiktig begynnelse på en profilering, og det vil bli fulgt opp med mer informasjon og flere blogg-innlegg.

ZFC ønsker alle hjertelig velkommen til å bidra i diskusjoner rundt temaene som tar for seg utvikling av Norsk toppfotball.

 

Følg oss gjerne på Facebook.

 

 

Hva kan vi tilby

  • Spillerformidling
  • Spillerutvikling
  • Spillerintegrering
  • Talentspeiding
  • Trenerutvikling



 

Kontakt

Ønsker du kontakt, send oss en e-post:

post.zfc@outlook.com




 

Les mer i arkivet » Juli 2017 » Juni 2017
hits