Ricardo Vliese, ny leder for agentvirksomheten i ZFC

Det er en stor glede å kunne presentere Ricardo Vliese som ny leder for agentvirksomheten i ZFC.

Ricardo er 57 år gammel Hollandsk agent og entreprenør av yrke. Tidligere aktiv fotballspiller for FC Blauw-Wit Amsterdam og Stade Rennais.

Ricardo har nettopp avsluttet sitt arbeid for forbundet i forbindelse med EM i fotball for kvinner hvor han var medlem av organisasjonskomiteen.

Ricardo har gjennom årene tilegnet seg et stort kontaktnett og bred erfaring innenfor spillerlogistikk mot toppklubb.

ZFC er ydmyke og stolte av å kunne presentere en kapasitet som Ricardo Vliese.

Velkommen Ricardo...

Lillestrøm overlevde på salg av afrikanere

At det var en nigerianer som ble matchvinner for LSK mot VIF er kanskje ikke tilfeldig. For et Lillestrøm som har slitt økonomisk har faktisk reddet sin eksistens på å hente nigerianske fotballspillere.

Eksemplene på unge nigerianske fotballspillere som er blitt hentet til Lillestrøm er mange. Imponerende er det at det også er mange eksempler på stor fortjeneste ved videresalg av de samme spillerne.

Finner gull i Nigeria

Mens Lillestrøm de siste årene har hatt store økonomiske problemer, har denne nisjen i overgangsmarkedet reddet Eliteserie-klubbens eksistens.

– Alle inntektene fra salgene har gått til drift og til å tette gamle hull, sier avtroppende sportsdirektør Torgeir Bjarmann. Sammen med sportssjef Simon Mesfin har han dannet radarparet som har hentet den ene nigerianske suksessen etter den andre i Lillestrøm.

– Det har vært en viktig bidragsyter til at vi ikke har gått konkurs de siste syv-åtte årene. Eventuelt måtte noen andre investorer gått inn med mange, mange millioner mer for å holde liv i klubben.

– Hvor sannsynlig er det at de ville gjort det etter allerede store økonomiske vansker?

– Det er noen snille onkler her også, men de måtte ha gravd veldig dypt hvis ikke vi hadde lyktes med dette.

Trekløver med suksess

Det er blitt et velsmurt maskineri på Åråsen. Sammen med den norsk-nigerianske agenten Atta Aneke har Lillestrøm de siste årene hentet, utviklet og deretter solgt spillere fra landet i Vest-Afrika for rundt 60 millioner kroner.

Det fruktbare samarbeidet startet da Torgeir Bjarmann var sportsdirektør i Lyn for ti år siden. En viss Odion Ighalo og Kim Ojo ble de første signeringene, og det ble raskt tydelig at det ikke var snakk om nybegynnerflaks da Bjarmann ble med Henning Berg over til Lillestrøm i 2008. Aneke fortsatte å finne aktuelle spillere i Nigeria, mens Bjarmann på Åråsen fant sistemann i trekløveret.

– På det tidspunktet var fokuset litt annerledes når det gjaldt integreringen. Fotballmessig er én ting, men utenfor banen fant vi ut at vi måtte ha en annen form for oppfølging enn bare skole, for det var de ikke interessert i. Da jobbet Simon Mesfin som frivillig her, og han var rett mann for å hjelpe til med det. Han har vært ekstremt viktig, sier Bjarmann.

– Man må huske på at man har hentet dem fra andre siden av verden. Du kan ikke forvente at de skal forstå alt som skjer i Norge, eller hvordan man skal holde en leilighet fin og spille 4-4-2 i fast struktur. Det er en kjempeutfordring for dem å reise hit, samtidig som det er et fint samfunn å komme til som første steg til Europa, sier Mesfin.

Det neste potensielle storsalget til utlandet fra Åråsen, Ifeanyi Mathew, fullroser klubben han kom til i fjor sommer.

– Jeg har måttet tilpasse meg det kalde været, men det er ikke noe problem nå. Det er veldig bra å være her, alle er så snille. Simon tar godt vare på oss og passer på at vi har det bra, det har vært veldig viktig, sier den 20 år gamle nigerianeren.

Ingen tilfeldigheter

På kontoret til Mesfin henger draktene til spillerne som er blitt solgt de siste årene, i rekkefølge etter pris. Bonke Innocent gikk i sommerens overgangsvindu, neste år er det Ifeanyi Mathew sin tur.

– Det er lange prosesser som kanskje ser tilfeldige ut noen ganger, men som er nøye planlagt. Det som skjedde denne sommeren, ble planlagt i fjor høst. Vi har fem-seks prosjekter hvert år, spesielt på sommeren. Men vi har dem alltid på prøvespill først, selv om vi kan vite at vedkommende er god. De må komme hit, trene, og lykkes. Når du har spilt i Nigeria i 45 grader på humpete baner i gamle fotballsko, er det ikke alle som kommer hit på prøvespill som håndterer presset, sier Bjarmann, som relativt kjapt kommer med sine to suksesskriterier:

– Tålmodighet og kunnskap.

– Krav og litt kjærlighet, supplerer Mesfin.

Bedre økonomi

Samarbeidet mellom Bjarmann, Mesfin og Aneke har overlevd flere trenere og vært gjennom flere perioder i LSK. Nå kan endelig kontinuitetsbærerne få mer ut av hver krone det selges for.

– Vi er veldig glade for at vi er kommet såpass i stand etter mange års prosess at vi nå kan reinvestere ved salg. Det gjorde vi i fjor, og det gjør vi i år. Da eier klubben hele spilleren når han blir solgt også, så de som skal selges fremover trenger ikke bli solgt for så høye summer for å gi mer penger i kassa. Men vi håper selvfølgelig vi vil selge for de samme summene, gliser Bjarmann.

Hentet fra TV2

http://www.tv2.no/sport/9305489/

Overgangsvinduets vinnere og tapere

Det har blitt en av fotballens viktigste jobber; å vinne overgangsvinduet, kjøp og salg av spillere, rett spillere inn og rett spillere ut.

Dette arbeidet har milliardomsetning årlig og omtales som like viktig som selve spillet.

Mitt spørsmål er hva med klubbens egen spillerutvikling satsing? Tenk å bruke så mye penger på spillere andre klubber har utviklet? I mitt hode så er jo alle produsert et sted hvor det er bedrevet spillerutvikling. Eller?

Får dårlig smak i munnen når klubber bruker milliarder på spillerkjøp fra andre klubber og en brøk del på spillerutvikling i egen klubb.

Det har gått så langt at spillerutvikling ikke ses på som et absolutt så lenge det ser bra ut fra utsiden. Isteden utvides 'speiderstaben' i land og utland. 'Hente nye spillere' over en lav sko. Hvorfor er tilliten til egen spillerutvikling avdeling så lav?

Johan Cruyff hadde skjønt det. Han overbeviste klubbdirektører og investorer om at den beste økonomien ligger i å produsere selv. Se hvilke resultater dette ga! Ajax og Barca hadde tidenes spillerutvikling avdelinger og produserte toppspillere på løpende bånd. Etter en studietur i Ajax gjennomført av Toppfotballsenteret for noen år siden viste svimlende god økonomi for Ajax akademiet. I Ajax var det aldri snakk om å vinne 'overgangs vinduet'. For de konsentrerte seg om å utvikle gode nok spillere som andre klubber var villige til å betale enorme summer for, hvor pengene ble brukt til å videreutvikle spillerutvikling avdelingen.

Over 50% av spillerne fra Spania og Holland som spilte VM finalen i 2010 kom fra disse 2 akademiene.

Det er leit å se at vi er så historieløse og tillater milliardærer og diktere vår kjære sport.

FIFA tar nå tak og lager akademikvalifikasjon for klubbene men er dette nok?

Hadde det ikke vært så mye bedre å si at vi vant spillerutvikling kampen isteden for overgangsvinduet?

Debut for Chidera Christian

My debut game for Kiyaanin Haka was a great day for me on the field playing my first game against the league leader AC KIYAANIN from the same city. Though we lost the game but still it was a great debut for me and a good start .

Thanks to the club and my manager Ricardo Vliese I am very happy with my stay here. The fans welcomed me and I feel safe to help the team get to the goal at the second half of the season.

Thanks to all

Chidera Edozie Christian

Club:    Kajaanin Haka

Born:    1 of Dec 1996

Height:  190cm

Weight:  85kg

Skills:     Leftfooted - reading of the game - pasing - duells - running capacity

Position: Defender - Def midfielder - Box to box 



 

Kan vi ha monopol på grunnverdiene i barnefotball?

Er redd vi mister noen på veien dersom vi påberoper oss retten til å inneha monopol på grunnverdier i barnefotballen...

Som 'fotballelskere' er det viktig at vi jobber med og for rekruttering til sporten vår.

NFF bygger på grunnverdier som; 'flest mulig, best mulig, lengst mulig', som er flotte og riktige verdier mener jeg.

Tror vi er bra på å beholde utøverne lengst mulig, gode på organisering og struktur. Men har vi noe å gå på i forhold til grunnverdiene; 'best mulig og flest mulig?'

Konkurransen om barna er større enn noen gang. Barna nærmest bader i gode aktivitetstilbud og med foreldre som gode pådrivere og viktige aktører når barna skal velge aktivitet, er det viktig at vi fremstiller sporten vår i fotballens ånd; 'fotball er for alle!'

Foreldre i dag er oppdatert på hvilke tilbud som gjelder for barna sine. De er også blitt mer bevisste på hva de har krav på som medlemmer.

Vi har heldigvis mange supre ildsjeler i fotballen som uselvisk gir seg til sporten vår. Men vi ser også en økende trend spesielt blant foreldre som i større grad enn før er opptatt av tilbudet som gis og at tilbudet er tilpasset deres barn. Samfunns normen krever nå at det skal legges tilrette individuelt. Og her kommer verdispørsmålene inn.

Verdier som omhandler holdning og oppførsel er vel og bra men det er når vi knytter disse opp mot fotball faget vi bør være forsiktige slik at vi ikke ekskluderer. Dette kan fort oppfattes som at man må inneha gitte verdier for å spille fotball og da er jeg redd vi mister noen på veien. Og dette kan i ytterste konsekvens gå utover grunnverdiene; 'flest mulig og best mulig'....

Ingen bør ha monopol på verdier i fotballen. Vår elskede sport er til for alle og vår jobb er å tilpasse individuelt så godt det går. Og etter mitt skjønn burde vært en av grunnverdiene...

Sportsplaner som utvikler egen identitet

Fler og fler klubber børster nå støvet av gamle 'sportsplaner' og setter igjen spillerutvikling på dagsorden med god hjelp fra NFF og Toppfotballsenteret med påtrykk fra UEFA/FIFA (akademi programmet) mfl. Og de mest ivrige klubbene ansetter trenereveiledere og spillerutviklere som skal bistå i arbeidet. Det gis i tillegg økonomisk støtte fra TFS til ansettelse av slike Trenerveiledere/utviklere. Toppklubbene går igjennom kvalifisering for å oppnå UEFA/FIFA akademi status, mens andre velger egne veier.

Mitt i alt dette spør jeg meg selv om disse 'sportsplanene' og fagplanene som lages, skaper disse klubb-identitet?

Det er en kjensgjerning at vi i Norge ser til utlandet når det gjelder trenerutvikling, toppspillerutvikling og klubbutvikling. Dog må vi spørre oss selv. Er disse fagplanene og strukturene direkte overførbare til norske klubber? Eller kopierer vi pga mangel på egen evne til å produsere?

I Europa er det de store klubbene som setter standarden for god spiller, trener og klubb utvikling. UEFA og FIFA og andre forbund er direkte inspirert av de samme klubbene. Men det vi ikke må glemme her er at disse klubbene lager fagplaner og strukturer som skal produsere og uttrykke egen klubb-identitet og dermed tilpasset klubbenes eget ønske om hva de ønsker å produsere og uttrykke. Mitt poeng her er at vi ikke kan kopierer ukritisk alt disse klubbene foretar seg, da vil vi alltid ligge et knepp etter. I mitt hode trenger vi ikke flere kopier. Vi trenger egne uttrykk med egen identitet. Klubber som tørr å utvikle 'egne' spillere, spillere som uttrykker klubbens identitet som i fellesskap utvikler en norsk identitet. (Ref. Drillo.)

RBK og LSK setter dette på dagsorden gjennom å ansette trenere som uttrykker klubbens identitet, men er dette nok? Eksempelvis; RBK følger den hollandske modellen for spillerutvikling. Er den hollandske modellen det RBK ønsker å uttrykke?

VIF og 08 er i ferd med å utvikle egen identitet gjennom å gjennomføre fagplanene fra A til Å, fra barn til senior. Samhold mellom trenerne internt hvor A lagstreneren er svært opptatt av og direkte involvert i hva og hvordan klubben utvikler de unge spillerne. Hvor klubbstyrene ansetter trenere, spillerutviklere og trenerveiledere på langtidskontrakter osv.

Føler vi for ofte kopierer i mangel på egen evne til å produsere. Det oppleves som at vi ikke har tillit til egen utviklingsplan og trenere. Vi ansetter heller store trenernavn fremfor å velge egne klubbtrenere. Vi stiller få eller ingen krav til disse trenerne om å benytte egenutviklede spillere og lar de ukritisk velge formasjon og lagstruktur i jakten på å oppnå kortsiktige resultat-mål. For meg må dagens topp trenere evne å legge formasjon og uttrykk etter klubbens utviklingsplan og de spillerne man har til rådighet. Og ikke komme inn fra høyre og snu opp ned på alt som er produsert. Her mener jeg bestemt at klubbene må bli tøffere!

Om vi tar det såkalte identitets endringen vi skulle gjennom fra Drillo fotball til Høgmo fotball. Fra å spille på det vi kunne til å kopiere Barca. Vi ser det samme i vårt forbund som vi ser i våre klubber. Ingen eller liten tillit til egne evner. Å denne mangelen på tillit synes jeg vi ser i våre antatt beste spillere også. I avgjørende faser av spillet faller de igjennom og ender derfor opp i tysk og engelsk 2 div akkurat som vårt landslag (FIFA ranking = 87). Vi skrotet Drillo tilnærmingen til fordel for Høgmo. Nå skroter vi Høgmo modellen for å følge Lagerbæk stilen. Vi kan ikke fortsette slik!

Nei nå må hver og en klubb tørre å utvikle egen identitet! Det samme må forbundet!

Fortsatt god sommer

Spillerutvikling i utlandet

Overskrifter ble skapt da vi starter lokal norsk spillerutvikling avdeling i Elfenbenskysten.

I 2007 reiste undertegnede ned til Elfenbenskysten på jakt etter spiller juveler som kunne nå det internasjonale markedet.

Det hører med til historien at vi da jobbet for en klubb i England. Vårt primær oppdrag var i utgangspunktet å speide på norske talenter, men da som i dag, fant vi få eller ingen norske spillere som var gode nok til å spille i premier league.

FFK og Stabæk ble invitert ned i samarbeid med noen norske agenter som senere resulterte i et eget selskap. (Undertegnede forlot selskapet i 2012 og etablerte ZFC.)

Vel fremme så vi mange talentfulle spillere med god fysikk, men mest av alt så vi svært sultne og disiplinerte spillere som var villige til å legge ned hva som trengtes for å bli utvalgt. Og sistnevnte var nok den største forskjellen mellom de norske og spillerne der.

Vi kom raskt frem til at her måtte vi etablere eget spillerutvikling opplegg. Og vips så var man i gang med eget akademi som skulle tuftes på norske spillerutvikling ideer og struktur. Akademiet skulle være en forlenget arm av klubben i Norge med spillere født mellom 13-18 år som etterhvert skulle selges videre til større klubber internasjonalt.

Etter en tid så man behovet for bedre matching av akademi spillerne og inngikk da er samarbeid med en topp klubb i landet ved navn Stella Club FC hvor undertegnede ble ansatt som hovedtrener.

Stabæk viste størst interesse for prosjektet og det ble inngått samarbeid om å utvikle kommende Stabæk spillere i Elfenbenskysten.

Konseptet var slik at fom fylte 15-år og frem til de ble 18 skulle de utvikles i Elfenbenskysten samt være i Stabæk 3 mnd i året i overnevnte periode.

Året de fylte 18 skulle de konkurrere på lik linje med de norske spillerne om å få A-kontrakt i Stabæk.

Stabæk valgte seg ut 3 spillere til prosjektet som alle fikk kontrakt i 2011-2012 sesongen; Frank Boly(spiss), Mande Sayouba(Keeper) og Luc Kassi(midtbane)

I ettertid har man reflektert over hvorfor alle de 3 utvalgte fikk kontrakt når vi vet at de kun var 3 mnd i året i klubben. De måtte lære seg ny kultur, nytt språk, få nye venner, intet sosialt nettverk osv osv. Ja alt så vanskeligere ut for ivorianerne. Hvorfor ble de 3 likevel valgt fremfor de lokale Stabæk spillerne?

Er det noe galt med vår utviklings modell? Er ikke norske spillere like talentfulle? Har vi for dårlige trenere? For dårlige speidere? Har vi ikke gode nok fasiliteter og organisasjon rundt spillerne? Hva er grunnen til at ZFC produktet Kessie Frank Yannick(i rødt på bilde under) som undertegnede fant boende i et skur i Abidjan, signerer for AC Milan for 28 mill Euro? Og det hører med til historien at Stabæk IKKE syntes Kessie var god nok.

Svaret lar vi du komme med...

Men en ting tørr jeg påstå, flere norske klubber bør vurdere å ha egen spillerutvikling avdeling i utlandet. Bare tenk hva FFK gikk glipp av! Salget av Frank Boly til Kina reddet Stabæk fra konkurs. Luc Kassi jubilerte for Stabæk med sin 100 kamp i går. Sayouba er ivoriansk landslags keeper og neste salgsobjekt. Det samme er Luc Kassi...

Fortsatt god sommer og god spiller-jakt på fremtidens juveler.

Talentspeiderne har i oppgave å finne gode spillere. Bedre enn de man har...

Som 'speider' selv gjennom en årrekke har alltid den viktigste oppgaven for klubbene jeg har hatt speider oppdrag for vært å hente 'nye' spillere til klubben. Man ble ansatt nettopp på dette grunnlaget. Og de man hentet skulle helst være utlendinger da klubbene selv hadde kontroll på hjemme-markedet. Kriteria-2 var at de som ble hentet måtte være bedre enn de man hadde fra før.

I ettertid har man spurt seg selv om hvorfor man må hente fra utlandet når de hadde kontroll på hjemme-markedet?

Tydeligvis var klubbene klare på at de man hadde i egen klubb eller i hjemme-markedet ikke var gode nok?

Er det da slik at man ikke har tro på egen evne til å produsere spillere?

Er det da korrekt at norske spillere ikke er attraktive nok og ikke gode nok for egen klubb og det internasjonale markedet? Eller?

Personlig er jeg helt enige med klubbene her. Og at man skal hente bedre spillere enn de man har. Spillere som hever nivå i treninger og matcher. Vinnertyper som gir alt for klubben og for å vinne osv osv.

Men samtidig er dette en erkjennelse om at vi er for dårlige til å produsere selv.

Og dette er bekymringsfullt!

Speiderne blir sjeldent spurt om å 'speide' i egen klubb. Tørr å påstå at dersom 'speiderne' blir brukt mer i egen klubb og i hjemme-markedet så ville man i større grad blitt dyktigere til å produsere egne spillere til det norske og internasjonale markedet. Speiderne kjenner det internasjonale nivået og kan bidra til å sette kriteriene for spillerutviklingen.

Om man ser til internasjonale toppklubber ser man at speidingen foregår på en helt annen måte enn hva som er tilfelle i Norge. Barcelona er vel det beste eksempelet. Johan Cruyff modellen var å bygge spillere selv. De som skulle hentes skulle komme inn så tidlig som mulig slik at de kunne produsere de selv. Barca trenerne var speiderne!

I dag ser vi RBK og Sarp 08 bruker mye av samme taktikk. De ansetter svært gode trenere i speider rollen. Ref Hallvar Thoresen i RBK og Thomas Berntsen i 08. Hallvar Thoresen er ansvarlig for treningsopplegget for de unge i RBK. Thomas Berntsen er tett på i 08.

Mitt poeng her er at flere klubber igjen bør se på egen utviklingsmodell og ressursbruk. Være ydmyke og reelle, igjen sette spillerutvikling på dagsorden. Spillerutvikling som produserer spillere for det internasjonale markedet.

Og min påstand er at speiderne kan benyttes til mer enn å 'hente bedre spillere enn de man har'...

God sommer og god spillerjakt

Hva bør norske klubber prioritere? Norske eller utenlandske spillere?

Har det blitt slik i norsk fotball at toppklubbene er avhengig av utenlandske spillere for å overleve økonomisk?

Ref. Stabæk som var teknisk konkurs, men ble reddet gjennom å selge Frank Boli til Kina.

Lillestrøm det samme. Har overlevd på salg av afrikanere.

Sarpsborg 08 har bygd seg opp som klubb gjennom salg av utenlandske spillere om man ser bort i fra Moi.

Molde det samme.

RBK er vel klubben som har bygd seg opp gjennom salg av norske spillere, men det er mange år siden nå. De siste årene har RBK hentet fler og fler utenlandske spillere.

I flere år har RBK fulltidsansatt de beste speiderne for nettopp å hente utenlandske spillere til klubben. Ref. Afrika ekspert Stig Torbjørnsen som ble etterfulgt av NFF s egen Hallvar Thoresen med fortid i Holland og Afrika.

Molde fulltidsansatte Jon Vik tidligere agent Jim Solbakkens høyre hånd.

08 bygger oppunder samme modell. Sportssjef Thomas Berntsen er den som ser flest kamper og spillere av alle pt.

Hvorfor er det slik?

Hva har skjedd på veien her? Har norske klubber blitt dårligere til å utvikle egne spillere?

Eller har de sett det utenlandske klubber har sett; at de utenlandske spillerne er bede enn de norske? Og har høyere ROI (Rreturn On Investment).

Dette er jo ikke noe nytt fenomen i seg selv om man ser til internasjonale toppklubber.

Ref. Premier league. Ikke mange engelskmenn i de beste klubbene der lengre.

Et unntak er vel Frankrike som produserer topp internasjonale spillere selv. Frankrike er også landet med flest spillere i de største ligaene i Europa.

Må jo si jeg forstår RBK, Molde, LSK, 08 mfl. at de må hente utenlandske spillere når man vet hvilke fordeler dette gir.

Norske klubber vet at dersom de treffer på speidingen av utenlandske spillere, har de et klart fortrinn fremfor andre norske klubber. De vet at spillerne de henter gir klingende mynt i kassa, de hever nivået på treningene, de bringer inn vinnerkultur, setter farge på miljøet, tiltrekker seg internasjonal oppmerksomhet fra toppklubber osv. osv.

I dag har NFF regler for hvor mange utlendinger man kan ha i troppen i frykt for at norske klubber kun skulle hente utenlandske spillere!

Så hva bør norske klubber prioritere? Norske eller utenlandske spillere?

Jeg bare spør....

Hvorfor er ikke norske spillere like attraktive for utenlandske klubber lengre?



Har lurt på hvorfor norske klubber nå til dags får så lite betalt for sine norske spillere? 
Før solgte man spillere til utlandet for titalls millioner. Carew gikk vel for rundt 80 mill fra RBK til Valencia. Hvor mye fikk de for Søderlund nå? 
Har vi dårligere spillere nå?
Det er oftest utlendinger som selges for gode penger nå til dags.  Hva er grunnen til det?

Hvorfor er de norske spillerne mindre attraktive nå enn tidligere?

Med blikk på Norsk fotball - Spillerutvikling og integrering!


 

ZFC er en blogg der vi ønsker å rette fokuset inn mot spillerlogistikk i norsk fotball, og hvilken betydning den har i klubbene i dag.  Gjennom mange år har ZFC sett dette fra innsiden og ønsker med denne bloggen og dele disse erfaringer.

ZFC ønsker å bidra til at det legges til rette for at klubbene får en god kontinuitet i både spillerutvikling, spillerintegrering og logistikk.

Vi håper også siden kan bidra til gode og åpne diskusjoner rundt Norsk fotball, sett med både norske og internasjonale øyne. ⚽️

Dette er bare en forsiktig begynnelse på en profilering, og det vil bli fulgt opp med mer informasjon og flere blogg-innlegg.

ZFC ønsker alle hjertelig velkommen til å bidra i diskusjoner rundt temaene som tar for seg utvikling av Norsk toppfotball.

 

Følg oss gjerne på Facebook.

 

 

Kontakt

Ønsker du kontakt, send oss en e-post:

post.zfc@outlook.com




 

Les mer i arkivet » August 2017 » Juli 2017 » Juni 2017
hits